Taj Mahal, Tempel og Turglade mennesker!

Hei!  siden sist vi blogga har vi vert å reist litt  mer rundt omkring med vår hyggelige/ lattermilde sjofør, samt på egenhånd. Vi har hatt tre fantastiske feriedager, der vi har sett mye rart! Fra Jaipur til Agra hadde vi en 5 timers kjøretur med mye rart å se. Vi har sett mange rare dyr og mennesker. Vi besøkte Taj Mahal, noe som var en helt enestående og fantastisk opplevelse! har lagt ved litt bilder.. etter taj mahal besøkte vi et tempel på vei tilbake til Delhi.  Indiske tempel er veldig vakre, og bilder av dette tempelet er også lagt ved.

(holy cow)

(Kameler er overlegne dyr..)

(Inngangen til Taj Mahal)


(Taj Mahal)



STRIKE POSE!


(ville ha med seg hjem)

(kunne vert en god business å ta betalt for fotografering med norske jenter)

(..hei-hå hei-hå...)

(tror minst 100 andre menn har dette bildet på sitt kamera i Agra)

(vellykket hoppebilde?)

(Martine B fikk tildelt et barn)

(renslighet er viktig)

(rent og pent)

(Martine B slapper av)

(Exit til Taj Mahal)

Her er tempelet vi var innom:

(Tempel)

(Tempel by Night)




(Nede i kjellern til tempelet)

Nå har vi kommet tilbake til Kolkata, og her bor vi på en fantastisk hotel! Jeg har hvertfall aldrig opplevd noe lignende før.. Bilder kommer i morgen! Nå skal vi kose oss med luksus fra alle kanter! I morgen tidlig blir det solings på toppen av hotellet, helt til lukten av svidd bacon sprer seg!

Blogges! Klem fra Martine O og resten av gjengen!

En reise tilbake i tid!

Jeg sitter i sengen på rommet vårt som pr definisjon ikke er Grose, men heter det. Sengene vi har fått tildelt er myke og ryggene har virkelig godt av bedre alternativer enn sponplater med stoff. Det har skjedd så mye i dag, ja faktisk så mye at jeg ikke helt klarer å holde kontroll på hva som var i dag og hva som var i går... Men når jeg stokker tankene så kan det nok stemme at gårsdagen bestod av avreise fra Kolkata og ankomst Delhi. Etter å ha prepaid en taxie av type gaffatape - standard, satte vi altså nesen mot hotellet og veiene virket åpne og trafikken vel fungerende. Midt i et kryss med flere felt, begynner plutselig den lille bilen vår å rygge. Vi skjønte ikke stort, men plutselig hadde vi en gammel Ambassador Taxie hengende i et tau 30 cm bak oss... At det hele gikk bra er nesten ikke til å tro. Vår skranglekjerre av en bil hadde seriøst så gåene hjullager at vi nesten ikke klarte å høre hverandre snakke. JA, type kast i hjulene de faller snart av, vil jeg vel si med god samvittighet! Men etter bare et par km så slet altså det berømte slepetauet og stakkarsn måtte klare seg selv, vi ville til hotellet og vi bad til høyere makter om at sengene skulle være hakket bedre enn i Kalkota. Som sagt så gjort og vi ankom til slutt Kwality, et respektabelt hotell med skittent toalett, en lite fungerende dusj, men myke og rene senger. Klokken var vel nærmere 00.30, før Ole Lukkøye mente at vi stod for tur og strødde en ekstra dose magisk søvnstøv over oss...

"Bip, bip, bip", man skulle tro det ikke var sant! Klokken var 04.30 og øynene nærmest limt sammen med lock tight i protest mot for lavt antall timer med søvn, men må man så må man og for oss var jo planen klar; 06.05 toget fra Dehli til Jaipur...

Etter å ha sjekket ut fra hotellet, muligens glemt en mobil, lagt igjen en sårt trengende flaske med gammel cola og gnidd søvnen delvis ut av øynene, fant vi oss en liten morgenfugl av en "Tuk-Tuk", som gjerne ville ta oss ned til togstasjonen... Et skremmende sted å være en tidelig tirsdags morgen...

La meg forresten nevne før det blir glemt at so fare har Dehli vært som å hoppe et ti år frem i tid i forhold til Kolkata. Trafikken fløt, veiene var passende oppmerket, bygningene relativt velholdte og dyrene vi kunne skimte i lys fra lyktestolpene, så i og for seg mye bedre ut enn i Kolkata. Så langt hadde vi heller ikke sett en eneste slumbebodd bygning og vi begynte å bli bekymret for hvor disse befant seg... Vi trengte ikke lure lenge... Togstasjonen i New Dehli er helt klart tilholdsstedet for byens løse fugler. Her sover katter, menn, kvinner, hunder og barn om hverandre i hver sin lille klesbylt. Den store overbygde perongen gir ly for sol og regn... Nevnte jeg forresten at det regner? DET PØØØØSER NED + TORDEN OG LYN! Hvor er solen i Kolkata når man trenger den i Dehli???

Uansett så fant vi etter litt guiding fra skumle menn, frem til et så kallt billettkontor for tourister. Billetter til Jaipur kunne vi aldri tenke oss at skulle bli et problem, men så feil kan en ta for med klar stemme og pennen pekende mot dataskjermen kunne billettøren klart annonsere at det fantes ikke billetter...

En vill ide slo Martine og før vi visste ordet av det så var planen altså blitt å ta Taxie til Jaipur, Agra og back, for 713 kr pr person har vi altså endt opp med vår egen private sjåfør som med sin smittende latter, gode humør, gebrokne engelsk og tvilsomme kjøreegenskaper altså har tatt hos hit... Vi er ikke lenger et ti år forran Kolkata, men nærmere 10 tiår tilbake satt i tid... Midt mellom elefanter og kameler, fjelltopper, fort, slott og apekatter, kan en kanskje skimte fire lyshårede jenter og en liten hvit TATA bil... Vi er ankommet Jaipur - vårt første stoppested på det berømte serverdighets triangelet. (New Delhi, Jaipur, Agra).
Dagen har bestått av å se på things worth 2 c og vår kjære sjåfør har gladelig skysset oss rundt til de ulike serverdighetene. Vi lar bildene tale for seg selv... Det er så utrolig surealistisk å kjøre på de små humpette veiene omgitt av elefanter, kameler, apekatter, villsvin og løse kuer...

Vi har ihvertfall hatt en evig lang (type 6 timer i bil) + glodd øynene ut av hodet på oss - dag, så nå tar vi kvelden og gjør oss klar for nye eventyr med vår lille hvite TATA, vår godlynte sjåfør og godt reisefølge... Vi setter nesen mot Agra og eventyrlige Taj Mahal i morgen 08.00 !

We`ll keep in touch!
Klem fra Monica, Martine x 2 og Marianne.








































































































 














Hvor er buret når man trenger det???

I dag hadde vi gjort avtale med det britiske paret om at vi skulle joine dem og noen barn fra et hjem de støtter og bli med på Alipor Zoo i Kolkata. Vi var selvfølgelig tidelig opp og ute i god tid, litt for god tid kan en vel si i ettertid?
Da vi ankom Zoo`en var det litt av et sjokk som møtte oss! En skulle nesten tro at ALLE Kolkatas Menn pluss noen kvinner og barn, hadde tenkt seg hit på akkurat denne søndagen! Køene var milelange og hadde null struktur! Her var det dytt og bend som gjaldt og fikk man litt tafs, så var vel dette bare en bonus?
Jeg har aldri opplevd noe så ubehagelig i hele mitt liv. Jeg strevde for å holde meg på beina i folkemengden og samme hvor jeg snudde meg så var det en eller annen ekkel mann som skulle plassere hendene sine en eller annen HELT unødvendig ekkel plass.... Det ble seriøst nesten masse overgrep og kampen var STOR om å få stå forran oss, eller helst bak oss med hendene rundt oss og alle veier... Frustrasjonen økte ettersom folkemengden ble tettere og presset fra menneskene bak større... Jeg vil da påstå at jeg er ganske så sivilisert og høflig, men da vi nærmet oss luken og jeg holdt på å falle over ende mellom 400.000 mannehender, så måtte jeg bare bråsnu meg, GAULE SPACE, YOU DON`T ACT LIKE HUMANS! Og enten de forstod det eller ikke, så tok de ihvertfall hintet og sluttet å presse...



Omsider kom vi altså inn i den skitne dyreparken og vi stilte oss opp langs et gjerde for å vente på Paul, Emily og de 9 ungene. Ikke hadde vi sett snurten av dem og ikke vet jeg om det hadde vært mulig om vi så hadde prøvd likevel... Men for det første så må dette være tidenes SKITNESTE ZOO og jeg er nesten GLAD at det ble en svært kort visitt... For rett som det var så begynte forbigående menn å stimle rundt oss og på bare noen sekunder var vi omgitt av eklinger med kamera, mobiler og andre dokumentasjons verktøy for å forevige oss i sitt minne... Jeg fikk helt klaustrofobi og følte meg som hovedattraksjonen i dyrehagen, hvor var buret når en trengte det???? Det endte med at jeg til slutt måtte hoppe over gjerdet sammen med Martine O og stilte meg nærmest inn i en busk for å gjemme meg. Martine B og Marianne stod irriterte hvor vi hadde forlatt dem og litt etter litt begynte den sterkt overtallige mannegruppen å oppløse seg og gi opp forsøket på bilder av hvitingene fra Norge...



Heldigvis? Så gikk det ikke lange stunden før Paul sendte sms om at det trolig IKKE var dagen å dra i Zoo på, så om vi kunne komme ut så kunne vi få være med dem til en annen familiepark nærmere flyplassen...

Så slik ble det til at Alipor Zoo mistet sin hovedattraksjon og at vi fikk være med ungene og det britiske paret på en morsom dag i familieparken Nicco Park. Her tok vi en berg og dal bane (terningkast 2) og diverse andre karuseller av lavere kvalitet. En interessant begivenhet ble det likevel og nå sitter vi hjemme på rommet vårt og ler av den noe bisarre dagen vi har vært gjennom.
Så, hva skjer?
På fredag sa vi adjø til ungene som alle fikk utdelt hver sin skolesekk med rikt innhold. De var overlykkelige og vi forlot barnehjemmet med god samvittighet. Vi fikk med oss hver vår lille souvenir og et flott kort som de hadde laget til oss.

Ellers så har vi brukt helgen på New Market og fått oss en trygg sjelevenn ved navn Madonna. Han tok gladlig på seg oppgaven å vise oss rundt på markedet og beskytte oss fra ville brøleaper på vill jakt etter kunder og slibrige selgere som gjorde tapre forsøk på å rundlure oss gang på gang... Midt i kaoset var det litt av et sjokk å få øye på en mann med NRK kamera som ivrig filmet oss! Vi måtte jo så klart slå av en prat med vedkommende som skulle lage en dokumentar om Kolkata.. Et gruppebilde ble det også på oss ;)
Vel, helgen har vært begivenhetsrik og med mye innhold.. Dagene har rast av gårde og nå er det under en uke igjen til hjemreise...

Akkurat nå har vi akkurat bestilt billetter til Agra, Jaipur og New Delhi og gjør oss klar for avreise i morgen klokken 19.40. Vi må være ute av hotellrommet allerede klokken 12 og håper at vi muligens kan rekke over et par "must" til å se i Kolkata.

Følg med for Update fra Taj Mahal m.m!
Håper alle der hjemme har det bra!
Klem fra Monica, Martine, Marianne og Martine ;)

(bilder fra dagen kommer)....

Vi lever fortsatt..

Hei ! Nå tenkte vi kanskje at det var på tide å oppdatere hva som fåregår her i India.. Både Jeg (Martine O), og Monica begynnte å bli syk lørdags formiddag.. dette endte med 24 timers sammenhengende oppkast og diare fra min side, samt 48 timer for Monica.. Mandags morgen, bestemte Martine B seg for å sende en Mail til en hyggelig mann med navnet Paul, som vi har vert på middagsselskap med tidligere i oppholdet. Han jobber på TATA steel, og sa at vi kunne komme til jobben hans å bruke hans lege.

Det ble til at han sendte privatsjoføren sin for å hente oss, og kom i egen person å førte oss til bilen.  Vel inne på legekontoret fikk vi en kjapp munntelig undersøkelse om hva som feilte oss, det trengtes selvsakt ingen prøver for å finne ut hva som var galt. Både jeg og Monica var sterkt dehydrert og monica fikk beskjed om at sykehusinnleggelse var eneste utvei! Jeg fikk en lang resept på diverse piller uten sjikkelig informasjon om verken hva det var eller hvor mye som skulle taes.

Paul ble med oss på sykehuset og fikset VIP rom til Monica samt snakket med forsikringsselskapet.  Han ble også med meg på apoteket å fikk tak i de riktige medisinene.

 

Monica lå rett ut og fikk både drikke og antibiotika intravinøst, mens vi andre skynta oss tilbake til gjestehuset for å hente overnattingsting. Jeg ble igjen på hotelrommet og sov av meg den ubeskrivelige kvalmen samt sjekket ut de forskjellige pillene jeg hadde fått på internett. Hva skulle en vell gjort uten internett?!  Senere på dagen kom også Marianne tilbake, Martine B ble igjen med Monica. Der koste de seg masse med film og drypp<3


(sjukehusgave fra oss)


(Alternativ sittemåte?)



(Prøva å være tøff å observere drypp)

I dag (Tirsdag) måtte vi bytte gjestehus, til nabobyggningen. Jeg og Marianne måtte flytte lasset til fire jenter samt lasset vi har kjøpt til barnehjemmet. Når vi kom inn døra var det stor forskrekkelse over hvor mye baggasje to jenter virkelig kan ha med seg. Bilder av gjestehuset kommer senere. Ellers har Marianne blitt dårlig og har ligget rett ut på sengen(Veldig hard) i hele dag. Monica er på bedringens vei, og etter en liiiiten natt til på sykehus, henter vi henne i morgen uansett!

Jeg og Martine B har også tenkt oss en liten tur på barnehjemmet i morgen og ta med oss litt av det vi har kjøpt til barna.. men nå begynner det å bli sent her i Kolkata, så vi blogges snart igjen!

Hejdåå!

M- team

Out and about in Kolkata//Don't dream it's over;)

Vi har ikke blogget i det siste fordi vi har bare vært så flink med å gjøre noe fornuftig med tanke på oppgaven vi skal levere når vi kommer hjem. MEN i dag skjønner dere har vi noe å fortelle. I dag fikk vi faktisk frokost med han mannen som er her, omelett og toast, jeg personlig syns ikke omeletten var noe god. Marianne syntes den var for salt, men Martine og Monica likte den. Med det samme vi var ferdig å spise kom der inn en mann med noe blomster og røkelse. Han frisket opp med nye blomster på plassen i leiligheten hvor de har noen gude bilder og litt røkelse. Vi bare "javel?" og skulle til og gå fra bordet, men NEIDA nå skulle vi også få litt farge på tilværelsen. Han gidde oss en kvit kule som vi skulle ete sammen med ett blad, og kastet enten olje eller bare vann, kansje holy water? det er vel kansje ikke det, men han kastet det værtfall oppi hode vårt og noe i hånden.  Så satt vi der da og lurte litt på hva som foregikk - og før vi visste ordet av det var vi alle rødmalte og klar for en ny dag i Kolkata.





Bare en sånn typisk morgen hos oss i Kolkata..

(EDIT: MartineO og Monica spiste dette - Marianne og Jeg gjor det ikke - dere skjønner senere hvorfor)

Så tok vi turen out and about for å se litt på byen vi faktisk er i. Vi har ikke vært så flinke til dette, siden det meste har gått til barnehjemmet og downtime i leiligheten. Pluss litt shopping. Vi kom jo oss til slutt ut og tok turen til Victoria Memorial - vakkert bygg spør du meg, ihvertfall på utsiden.



Victoria Memorial

Forresten, sett hester i Kolkata? Utmagrede sultne hester som skal springe rundt på asfalten og frakte mennesker, det klarte ikke vi å støtte ihvertfall. Kansje vi skulla adoptert noen hester til Norge?



*bildet sier mer en ord - og v viser ikke de som er værst pga sterkt innhold*

 

Vi er jo turister i India, og vi er også en hel del blekere en indere selv, så når vi var innom Victoria memorial var det mangen som synes det var stas å se hvite for første gang, så noe bildetaking ble det da gjort. Andre bare tok opp mobilen og filmet - frekt? ja det synes vi.



dårlig bilde, men klein situasjon



mann på trappa som ville prate

Vi tok den forresten helt ut i går å brukte hele 200 kr hver på middag. ( Nydlig biff, drikke + dessert)





Sea Breeeeeeze og en Long Island TAXI

Litt rotette inlegg, men uansett hvor var jeg? Jo vi besøkte Victoria Memorial som sagt, fin på utsiden men falleferdig innvendig, meget synd var vi alle enig om. Så trasket vi en runde rundt bygget og fant ut at vi skulle se St.Pauls Kirka, men den var stengt i en time til så vi fant ut at vi skulle finne en resturant å bare få i oss litt lunsj. Underveis under lunsjen begynner Martine O og bli dårlig, Monica får mageknip og vi finner ut at kansje vi skal bare se oss litt rundt senere i kveld og slappe av litt hjemme først. Dette viser seg å være en lur idè. Nå ligger både Monica og Martine i sengen sin å er kjempedårlige. Proppet full av medisiner i håp om å få sove litt. Forhåpentligvis er det bare noe de har spist som de reagerer på og etter litt søvn så kommer de seg. Jeg og Marianne går innom en gang i blandt og sjekker om begge har det bra. Vi forresten er i god form.  Men ingen bekymringsmelding enda, bare en liten oppdatering fra Kolkata.

gatebilde - veikunst?

Klem

Martine B

En, to , tre indianere! fire, fem.......

INSEKTER!!!! Ingen indianere her i gården, i går når jeg "dusjet" om en kan kalle det det her, så drepte jeg ett insekt/bille. I dag tidlig når jeg sku stå opp måtte jeg ikke bare ta en, men hele tre stykker. Liker meg ikke på badet lenger!




Og India vi som begynte så bra, hvorfor nå? Når det er tre uker igjen må du være så slem at du drysser inn litt insekter. Det er ikke morsomt! Slutt!

 

Martine B

 

 

 

Helg i Kolkata

Hei! Nå har vi visst tatt helg fra blogginga også, å det var virkelig ikke meningen! men en oppdatering skal dere få! :D

Lørdags morning sov vi vel og lenge, helt til kl 11!:P  så sprang Martine B og Marianne bort til en Restaurant med navnet Fire and ice å kjøpte pannekaker til frokost!:D
Det var godt det!!! Etter en flott start på dagen tok vi turen til markedet og et kjøpesenter å kjøpte ca 20 klessett i størrelsen/alderen 1-12 år. Samt to twister-spill, ett til guttene og ett til jentene på barnehjemmet. På dette brukte vi tilsammen 800 NOK. Vi vil igjen takke for all støtte vi har fått fra venner og bekjennte;) Vi har fortsatt en hel del igjen å kjøpe, som feks: 20 klessett til, sko, laken, skolesekker, leker osv. Men det er nok begrenset hvor mye baggasje vi får med oss til barnehjemmet omgangen...





Etter handleturen dro vi hjem og paret sammen kler og slappet litt av før vi tok turen til en ny restaurant med navnet Peter Cat. Dette ver en kjempe tøff restaurant med tøffe menn i ekte aladdin-stil som sprang frem og tilbake. Marianne og Monica fikk servert knallrosa tomatsuppe med nanbrød og jeg fikk superhot karrifisk med ris og Martine B fikk mør kylling i god saus! SAKER! dette toppet vi med forskjellige varienter IS til dessert! Etter denne helaftenen tok vi turen tilbake til gjestehuset og kosa oss videre der med grays anatomy på PC'n :)

I dag når vi våkna følte vi for å spise ute, så vi tok turen ned til Fire and Ice, og spiste like godt lunsj til frokost. Jeg bestillte pestopasta og fikk noe som lignet på tjukke spinattråder. ..Men det var godt da! Mens de andre bestillte pasta bologneise, tomatsuppe og pannekaker;) 




etter en flott frokost dro vi tilbake til gjestehuset og begynnte på oppgaven vår. Vi fikk ikke gjort så mye, men fant ut hva som skal observeres på barnehjemmet i morgen. Vi prøvde en ny restaurant på kvelden med navnet marco polo. Her var det en rolig atmosfære, og vi likte oss veldig godt... men vi regnet feil og betalte alt for lite, så kelnern sprang etter og forklarte att 200 rupies manglet, så det var litt flaut:P MEN vi vil nok prøve dette stedet igjen. Etter
dette dro vi på MCdonalds å kjøpte is og dro hjem og skypa og kosa oss! Nå tar vi natta! snakkes nokk i morgen! Hejdå!!

Klem Martine O and the M team :)

Badevann, Kloakkvann og Såpevann

Etter en liten stille periode på bloggen, tenker jeg at det passer med ett humoristisk innslag i hvordan man får vasket seg her i India. Vannet i Kolkata er ikke så særlig innbydene siden det ligger ett lite hint av kloakk i luften når man skrur på kranen. Det finnes heller ikke noe særlig til trykk på denne dusjen vi har her på gjestehuset heller, og inntil i går visste vi ikke at varmtvannstanken var skrudd av heller. Nå er den heldigvis på og vannet er mildt sagt kokende.

 

Marianne vasker håret i bøtte, Martine O er flink og hjelper til.

 

Klem fra Martine & resten av the M-team

 

edit: beklager mørk video

if your happy and u know it clap your hands !!

La meg få starte med å si; Taxisjåførene forstår ikke hva vi sier, men no worry, de er virkelig til å stole på! Siden jeg sov i hele går, ble det lite søvn i natt og i dag tidelig var jeg en zoombie! På vei til barnehjemmet så presterte jeg å sovne mot vinduet og hadde så klart det lille kameraet vårt på fanget. Da vi kom frem og jeg våknet, så hadde jeg altså glemt dette og gikk glad og fornøyd inn for å hilse på barna! Det gikk omtrent 15 minutter, så ringte det på porten til barnehjemmet, det var sjåføren vår!!! You forgot your camera!!! DA hadde han faktisk SNUDD for å levere det tilbake!!! DET ER FLOTTE GREIER DET! Er helt greit å være vims når man omgås slike flotte mennesker!!! Jo, vi har altså vært hos barna hele dagen i dag og storkost oss med mange norske leker. Det er så gøy å se hvor fantastisk lett barna tar nye ting og henger seg på de norske tekstene. Den blinde jenta "Kristy", elsker sangen "If your happy and you know it" og med opprømt stemme og Bengalske ord, prøver hun desperat å be oss synge den igjen og igjen!

I dag var planen å observere barnas dagsrytme, men slik ble det altså ikke! Vi ble fort dratt inn av personalet i aktivitetene og de ønsket at vi skulle komme med norske og engelske bidrag.

Shame on Norske barn, sier jeg bare! Disse små fra tre 1/2 år og oppover teller og skriver på engelsk som om det skulle være deres morsmål! De skriver perfekte tall, store og små bokstaver og sitter som lys og følger med på det som skjer på den skjeive tavla som holder på å falle ned i det nedslitte bygget. De aller yngste er 1 1/2 år og disse er noen ekte kosegriser! De kommer stavrende mot oss når vi kommer og kaster seg rundt hver sin fot! Det er slosskamp om å sitte på fanget og de er rett og slett helt bunnløst betatt av smykket og armebåndet mitt. Det endte med at de måtte få låne det etter tur og da strålte de som om det hadde vært julaften 1 gang i mnd! Har lovet meg selv at alle de små jentene skal få hver sin liten armring av meg over helgen! Da smiler de nok helt fra Kolkata og til Norge!
Jeg lurer veldig på hvorfor adopsjon er en evig papirmølle!!! For akkurat nå hadde jeg LETT tatt med meg alle sammen hjem! Malin (Lennarts onkel unge), mente at vi måtte kjøpe Bogga sitt store hus, slik at jeg kunne adoptere alle sammen! Det hadde vært fint det <3>

Etter undervisningen var det tid for lunsj og de yngste måtte ha seg en real næpp. Vi tok da med oss de litt eldre opp på rommet deres og lekte leker som "Bjørnen sover / Baloo sover", baloo er bjørn på Bengalsk. Vi prøvde oss også på Oh, boggy, boggy, boggy og andre sangleker som det var mulig for barna å delta i. Vi fikk også en danseoppvisning av Rosina og Kristi med fler. De er så utrolig flinke!
Ettersom de nå begynner å bli VELDIG varm i trøya, ble det fort slitsomt å være så aktiv over en lang periode. Vi skal helst klatres ned, koses ihjel og forstå hvert ord de sier, det er ikke bare bare det! Vi roet derfor litt ned stemningen og to av jentene tok på seg jobben som frisør og lagde fletter og straaaamme (NB!!) hestehaler på oss, før vi fant ut at det kunne være greit å avslutte dagen mens alt var så flott!
Når en sier "tata" og vinker adjø, så er det blitt obligatorisk med hugs and kisses. Helst skal de følge oss helt til drosja og snur ikke ryggen til før porten er lukket bak oss... De ansatte virker til å være svært glad for å ha oss her og vil mer enn gjerne at vi skal engasjere oss i opplæringen. Vi bytter litt på å filme og ta bilder, for dette synes barna er kjempe spennende! Vi hørte også på musikk på mobilen til Martine og da satte barna engasjert i å danse! Utrolig gøy å se hvordan de reagerer på musikk! Det fikk meg til å tenke på rokkehånden til Kristina da hun var baby...
Da vi kom hjem så fikk (heldigvis?), Martine kjempe lyst på Pizza eller pasta og sjekket litt ut med en bekjent i Kolkata! Slik endte vi opp på Fire and Ice og det ble LITT av en opplevelse!!! For litt over 100 norske kroner, fikk jeg en flaske vann, en flaske Cola, Foccasja brød, en stk lasagne (nam nam!!!) og et stykke brownies med is til! DET er ikke verst! Det var rene omgivelser, hyggelig betjening og kjempe god mat! Fire and Ice hadde også take away og vi ser ikke bort ifra at det kan bli både frokost, lunsj og middag hos disse flere ganger!
Vel, nå er klokka begynt å bli mye og vi har en HEL DEL shopping å ordne i morgen, takket være de snille familiene våre og vårt eget bidrag! Nå gleder vi oss stort til å se barna igjen på mandag og lage en EKTE julaften de sent vil glemme!
MVH Monica and the M Team :D

Støy i India? Aldri hørt om lignende

 

Om du er følsom for støynivå er ikke Kolkata den rette plassen for deg. Ovenfor ser dere ett klipp som ble filmet av oss tidligere i dag, dette er helt normalt og forholdsvis lavt for våres del nå.

Les mer i arkivet » Februar 2011 » Januar 2011
hits